Den virkelige kostnaden for Storbritannias Covid-låsingsregler - ALEX STORY

Med himmelen foran klar og rolig, har mandater og restriksjoner nå skrevet inn i historiebøkene. De siste to årenes obduksjon vil garantert begynne for alvor. Vi vil dermed bli konfrontert med fiasko på en episk skala, orkestrert av vår ekspertklasse.



Boris Johnson

For å betale for Covid-nedstengingene stolte regjeringen på støtte fra Bank of England (Bilde: no10 flickr)

Nasjonalt og internasjonalt ble det tatt for mange ekstreme beslutninger på så kort tid av så få mennesker med så lite refleksjon over samfunnets bredere innvirkning for å la sovende hunder ligge.

Ved å presse på for deres foretrukne rettsmidler som lockdowns, maskemandater, sosial distansering, samt flørting med vaksinepass, grep ekspertene våre inn som aldri før i et fritt samfunn.

Ved å gjøre det har de gjort seg selv til det uunngåelige målet for fremtidige undersøkelser og potensiell gjengjeldelse.



Grunnen er enkel. Kostnadene knyttet til deres foretrukne og mest ekstreme form for sosial kontroll har vært enorme.

De aller fleste har båret støyten av denne politikken og har blitt sterkt utarmet i prosessen og på lang sikt.

Threadneedle Street

Fra mars til november 2020 trykket Threadneedle Street 450 milliarder pund (Bilde: Cate Gillon/Getty)

For å betale for nedstengningen stolte ekspertene våre på støtte fra Bank of England. Fra mars til november 2020, under den første fasen av sosial undertrykkelse, trykte Old Lady of Threadneedle Street 450 milliarder pund.



Til sammen, til nærmere 900 milliarder pund, produserte Bank of England tilsvarende 40 prosent av bruttonasjonalproduktet vårt mens millioner ble bedt om å slutte å jobbe.

I mellomtiden skjøt vår statsgjeld i været, og vokste med en fjerdedel til 103 prosent av bruttonasjonalproduktet på mindre enn to år. Ettersom natt følger dag tok inflasjonen av.

Som Office of Budgetary Responsibility minnet oss om i et forskningsnotat utgitt 21. desember 2021: 'Høyere enn forventet gjeldsrentekostnader reflekterer høyere enn forventet RPI-inflasjon de siste månedene, som økte til en 20-års høy på 7,1 prosent i november.'

For å sette disse tallene i sammenheng, forteller Office of National Statistics (ONS) oss at husholdningenes inntekt har vokst med syv prosent over hele 10-årsperioden som avsluttes i 2020, eller 0,8 prosent per år i løpet av tiåret.



Ekspertene våre har vært ansvarlige for å generere så mye inflasjon at medianfamilien ble tvunget til å reise tilbake i tid formuesmessig over et tiår til det store finanskrakket i 2008-2009 i reelle termer.

Som ONS forteller oss de fattige, har unge og gamle blitt markant fattigere på svært kort tid.

Denne masseutarmingen, ledet av vår inokulerte og beskyttede klasse, skal fortsette.

Med rentesatser på 0,25 prosent og RPI-inflasjon over syv prosent, vil det å bringe inflasjonen under kontroll kreve en økning på 3000 prosent i den gjeldende basisrenten i det minste.

Rishi Sunak

Nasjonal gjeld har skutt i været på grunn av pandemien (Bilde: Karwai Tang/Getty)

Som Autumn Budget and Spending Review publisert av Treasury 21. oktober 2021 forteller oss «den finanspolitiske virkningen av en renteøkning på ett prosentpoeng det neste året ville være seks ganger større enn det var rett før finanskrisen, og nesten dobbelt så mye som før pandemien»

og legger til at «ett prosentpoengs renteøkning … anslås å koste 20,3 milliarder pund ekstra i 2024-25, økende til 22,8 milliarder pund i 2026-27».

For å beseire inflasjonen, må med andre ord rentene heves til over syv prosent. Gjeldsnedbetalingen vil da være nær 150 milliarder pund per år minst.

Det viser seg at det tilsvarer regjeringens nåværende utgifter til utdanning, forsvar, politi og transport for å nevne noen. Kort sagt, det vil ikke skje.

Lønnsvekst v Inflasjon

Lønnsvekst vs inflasjon (Bilde: EXPRESS.CO.UK)