Statsminister utarbeider trassig melding til Putin i forkant av møtet - 'Vi vil stå ved NATO'

I et trekk designet 'for å sende en klar melding' til president Putin i forkant av et møte mellom de to lederne denne uken, bekreftet statsministeren den betydelige utplasseringen av tropper, våpen, missilsystemer og fartøyer til Estland og Polen. Storbritannia har allerede en permanent militærstyrke i regionen som en del av Natos Enhanced Forward Presence. Den nye oppbyggingen vil 'sende et viktig signal til Russland om at Storbritannia har ekte hud i spillet'.



Russiske kampgrupper - inkludert mellom 130 000-150 000 soldater - er samlet på Ukrainas grense, og etterretningstjenesten har avslørt at Putin har en 'dukke-regjering' klar til å installere etter en invasjon.

Men Johnson sa: «Denne pakken vil sende en klar melding til Kreml. Vi vil ikke tolerere deres destabiliserende aktivitet, og vi vil alltid stå sammen med våre NATO-allierte i møte med russisk fiendtlighet. Hvis president Putin velger en vei for blodsutgytelse og ødeleggelse, vil det være en tragedie for Europa. Ukraina må stå fritt til å velge sin egen fremtid. Jeg har beordret våre væpnede styrker å forberede seg til å deployere over hele Europa, for å sikre at vi er i stand til å støtte våre NATO-allierte på land, til sjøs og i luften.»

Statsministeren forventes å formidle denne meldingen personlig under et møte med den russiske premieren denne uken. Den foreslåtte utplasseringen vil inkludere 1200 paras som vil utplassere sammen med amerikanske styrker, Royal Marine fjell- og arktisk krigføringsspesialister fra 45 Commando, Gunners fra 26 Regiment, Royal Artillery bevæpnet med langtrekkende Deep Fire-missilsystemer, Apache-våpenskip fra 4 Regiment, Army Air Korps, og elektronisk krigføring og cyberenheter fra Royal Signals og Royal Marines' spesialist Y Squadron.

Boris Johnson



Boris Johnson besøkte RAF Valley i Holyhead, Nord-Wales (Bilde: Getty)

Også klar er droner fra 47 Regiment Royal Artillery, medisinere og seks Chinook troppebærende helikoptre. Andre steder vil en RAF Typhoon-skvadron bli sendt til Kypros, som har i oppgave å patruljere rumensk og bulgarsk luftrom, mens en Type-45 destroyer og et patruljefartøy vil seile til Svartehavet.

Spesialstyrker har allerede utplassert til Ukraina i en defensiv kapasitet – halvparten av SAS-skvadronen har fått i oppgave å overvåke russiske aktiviteter i det østlige Ukraina, mens den andre halvparten er til stede for å hjelpe til med evakuering av britiske statsborgere fra landet, dersom dette skulle skje. sende.

Hangarskipet HMS Prince of Wales, kommandoskipet til Natos franskledede maritime gruppe med høy beredskap, befinner seg for tiden i Nord-Atlanteren og kan flyttes til Middelhavet hvis spenningen øker ytterligere, for å avlaste det amerikanske transportskipet Harry S Truman.

Med Nato-flybaser lett tilgjengelig, vil flyselskapet sannsynligvis være vert for anti-ubåt- og troppebærende Merlin-helikoptre, samt helikoptre og droner fra andre nasjoner. De foreslåtte utplasseringene følger en rekke møter mellom Nato og europeiske allierte forrige uke, inkludert et nettoppmøte med lederne av USA, Italia, Polen, Frankrike, Tyskland, Det europeiske råd, EU-kommisjonen og Nato.



Disse førte til at president Joe Biden satte 8.500 soldater i beredskap for å slutte seg til en Nato-styrke dersom fiendtligheter skulle bryte ut, med mulighet for å øke dette tallet til 50.000. Statsministeren har også snakket med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, Spanias statsminister Pedro Sanchez og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy.

Og han har instruert utenriksminister Liz Truss og forsvarsminister Ben Wallace til å forberede seg til å dra til Moskva for samtaler med kolleger i de kommende dagene. Forsvarsministeren var i Haag, Berlin og Brussel forrige uke for å diskutere situasjonen i Ukraina.

Statsministeren har også bedt sjefen for forsvarsstaben, admiral Sir Tony Radakin, om å delta i kabinettet på tirsdag for å orientere ministrene om krisen. I går kveld sa Gen Sir Richard Barrons, som ledet Joint Forces Command frem til 2016: «Disse utplasseringene representerer en ganske betydelig bevegelse for Storbritannia. De signaliserer trygghet til de statene som grenser til Russland og sender et viktig signal til Russland om at Storbritannia har ekte hud i spillet.

'Dette gjelder også støtten til de mest robuste sanksjonene. Det faktum at Storbritannia er villig til å ta et slag – gitt mengden russiske penger som sirkulerer i byen – er noe Putin ikke tror og må forstå. Men ingen av disse tiltakene alene vil avskrekke Russland. Dette vil avhenge av hva våre allierte gjør.»



Mens en rekke NATO-allierte i Europa har fulgt Storbritannias ledelse og bidratt med våpen til Ukraina, fortsatte Tyskland i går kveld å gjøre motstand. Den har i stedet valgt å tilby hjelmer og feltsykehus og fortsetter å forby Estland fra å sende tyskproduserte våpen.

Dette til tross for en ny meningsmåling som viser at 49 prosent av tyskerne favoriserer NATO-allierte som forplikter seg til å forsvare Ukraina mot aggresjon. I et sterkt formulert angrep anklaget Latvias forsvarsminister Artis Pabriks i går Berlin for å «drive en skillelinje mellom vest og øst i Europa», og la til: «Tyskerne glemte at amerikanerne ga sin sikkerhet i den kalde krigen. Men de bør huske.

«De har levd i fred i årevis. De tenker på gass, eksport og samarbeid. For oss grenseland er det annerledes. For oss er det eksistensielt. Vår fortid gir ikke mye sjanse til å bare stole på Russland. Det ville vært døden for oss.»

Tidligere Tory-leder Sir Iain Duncan Smith sa: «Hvis Russland invaderer Ukraina, er det en trussel mot måten vi lever livene våre på og mot Nato. Ukraina er et demokrati. Den har rett til fritt valg, og det finnes ikke noe som heter russiske innflytelsessfærer.'

Han la til: «Det krever alltid en krise for demokratene i USA å innse hvem deres virkelige allierte er. Nok en gang har de sett at de ikke kan stole på EU for denne krisen, og har måttet komme til Storbritannia.»

Mens han applauderte de britiske planene i går kveld, sa forsvarskomiteens leder Tobias Ellwood MP at de ikke gikk langt nok: «Det er på tide å ta denne trusselen på alvor. Sanksjoner vil ikke avskrekke en invasjon, og når det skjer vil innvirkningen på olje- og gassprisene bølge over hele Europa, og det samme vil matvareprisene gitt at Ukraina produserer en tredjedel av verdens korn, sa han. 'Måten å avskrekke en invasjon er å flytte en Nato-divisjon inn i Ukraina og stå opp mot den russiske mobberen.'

Flyttingen kan flytte oppmerksomheten fra Johnsons problemer hjemme, men Jonathan Eyal, internasjonal direktør for Royal United Services Institute, sa at Storbritannias innspill er nøkkelen. Han sa: 'Det er rett og slett feil å antyde at fordi statsministeren har en interesse i å avlede fra sine egne hjemlige problemer, er alt vi gjør i tilfellet med Ukraina en svindel. Det er rett og slett tull.

«Ingen antyder at Storbritannia på egenhånd kommer til å redde Ukraina eller forsvare Ukraina. Men det britiske bidraget har gjort en betydelig forskjell for måten europeere har nærmet seg krisen på og har styrket andre lands vilje til å stå opp mot Russland.»

Pauline Latham, et konservativt parlamentsmedlem og nestleder for parlamentariske grupper for alle partier for Ukraina, sa: «Jeg tror vi må vente og se hva Ukraina vil og hva de ber om, for det er ikke for oss å gå inn og si at vi kommer til å gjøre dette – det er opp til dem å be om hjelp. Men jeg tror alle parter rundt om i verden må stå opp og bli regnet og hjelpe Ukraina der de kan og hvor det er nyttig for Ukraina.»